Kjære politikere, vi håndverkere ønsker handling. Vern om Norges vakre verdensarv!

Oppdatert: 2. juli 2018

Kulturarven vår er resultatet av tradisjonelle håndverkeres ferdigheter i gammel og ny tid.


Bilde: Charlotte S. Engstad / Stellaria

Kronikk av: Charlotte S. Engstad, trykket i Aftenposten.


I verkstedet mitt er det 17. mai året rundt.


Det starter med pappesker fulle av store spoler med tynn tråd. Jeg legger opp 100 km med tråd, trer 2140 tråder i 2140 hull tre ganger og så setter jeg i gang med å veve for hånd, akkurat som for 300 år siden. Stripete stakkestoff i ull, ensfarget tøy i bomull og lin, capefôr i røft garn av gammel norsk spælsau, vestestoff i fargerike striper eller dekorert med små grantrær, forklær i rødt og grønt, florlette sjal til Nordlandsbunaden.


Jeg elsker å se stoffene gro sakte frem i vevstolen og sende store ruller med mange kilo ferdig stoff sørover.


Bilde hentet fra Stellaria sin Facebook-side

Hver lille del har sin egen historie

I Asker og Moss venter bunadstilvirkere som ser frem til å sette saksen i stoffet og begynne å sy, og kunder som får sin etterlengtede bunad, helt håndlaget i Norge og hvor hver lille del har sin egen historie. Jeg er mester i håndveverfaget og har fulle ordrebøker med ventelister. På 17. mai har jeg fri, tar min økt med å selge sukkerspinn til inntekt for korpset og holder utkikk etter bunader med stoffene jeg vever i mitt verksted.


Min venn gjørtleren er nok på jobb 17. mai. Norge Rundt-signalet høres på lang avstand, folk griper lommeboken og står i kø for å kjøpe is i finværet. Det er ekstra koselig å kjøre isbil på nasjonaldagen! Han er en av veldig få gjørtlere her i landet og har spesialkompetanse i å støpe og restaurere messing— og bronsedeler, men det er ved å selge is at han får privatøkonomien til å gå rundt.Det er nærliggende å tro at en duodjar er et messinginstrument fra Balkan som befinner seg i korpsets bakerste rekke midt imellom Sousaphon og Tuba. Slik er det ikke.


Duodjaren jeg kjenner har fagbrev i duodje, mangeårig erfaring i faget og brukes av Utenriksdepartementet når samisk håndverk skal representeres i utlandet. Skinnveskene med kråkesølvdekor og søljene hennes pryder mange antrekk på nasjonaldagen, mens hun selv jobber fulltid på det nyopprettede asylmottaket i hjemkommunen, trøtt og sliten av mange år med uforutsigbar økonomi, istedenfor å utøve sitt fag og lære opp nye generasjoner i tradisjonelt samisk håndverk.


Bilde hentet fra Stellaria sin Facebook-side

Som før den industrielle revolusjon

Håndvever, gjørtler og duodjar er tre av 42 små håndverksfag som er tradisjonelle, og som også kalles små og verneverdige fag. Andre fag er børsemaker, filigranssølvmed (hun lager dine søljer), modist (hattemaker), smed, seilmaker, båtbygger, skomaker, herreskredder, bøkker (han lager tønner), etc., listen er lang.


Vi er spredt over hele landet, noen av oss driver bedrifter med flere ansatte, mange er enkeltpersonbedrifter og noen jobber deltid. Det vi har til felles er at håndverkene vi utøver er veldig arbeidsintensive, i mange tilfeller er produksjonsmetodene og teknikkene meget gamle, det sys, smis og hugges for hånd, akkurat som før den industrielle revolusjonen.Da er det selvsagt at lønnsomhet blir krevende i en tid hvor selv norsk høyteknologisk industri flagger ut til lavkostland for å senke produksjonskostnadene.


Kunnskap forsvinner

Utfordringene for de små håndverksfagene er mange og mangfoldige: Gamle utøvere og kunnskap som forsvinner, mangel på lærlingeplasser, for lite lærlingetilskudd, umulig for små bedrifter å delta i offentlige anbudsrunder med deres skjemavelde, manglende offentlig bestillerkompetanse og ikke minst dårlig lønnsomhet.


Gi startstøtte til en bransjeorganisasjon som kan være en felles røst for de iherdige og sta ildsjelene som fortsatt er utøvere av gammel håndverkskunnskap

I tillegg har laug og håndverksforeninger forvitret i takt med fagene, og dermed forsvinner også bærebjelken for å holde på kompetanse og kunnskap, for å ta opp forhold med myndigheter og for å fostre nye ideer.


Tiden er forlengst kommet for å danne en underliggende næringsorganisasjon for alle de verneverdige tradisjonsfagene.


Slik jeg ser det, er det ett av hovedproblemene at fagene ikke er organiserte og dermed ikke kan opptre med samlet røst som en bransje. Dette er helt nødvendig hvis vi skal gi innspill i spørsmål om utdanning, læreplaner eller rammebetingelser. Men organisering av en næring kan ikke skje i en dugnad der ingen av oss har økonomi til å stille.

Taperen er til syvende og sist norsk kulturarv, og ikke den enkelte utøver som i mange tilfeller kan tjene bedre penger på å selge is.


Bildet er hentet fra Stellaria sin Facebook-side.

Et stort ansvar

Vi er omgitt av kulturarven vår på alle kanter: Vakre, gamle hus og kirker, båter, brygger og den gamle landhandelen og alle de vakre bunadene som kommer ut av skapene fra de tusen hjem på nasjonaldagen. Denne synlige kulturarven er resultatet av den såkalte immaterielle kulturarven, dvs. tradisjonelle håndverkeres ferdigheter i gammel og ny tid.


Staten Norge har ratifisert UNESCO-konvensjonen av 2003 som omhandler vern av den immaterielle kulturarven, og har dermed tatt på seg et stort ansvar for å ta vare på utøvelsen av tradisjonelle håndverksfag, slik det er definert i dette dokumentet.


Det har vært skrevet flere gode og grundige utredninger om tradisjonshåndverkets kår i årenes løp, jeg nevner Kultur— og kirkedepartementets rapport «Kulturhåndverk, avtrykk fra fortiden, uttrykk for øyeblikket, grunnlag for fremtiden» fra 2008; Econ-rapporten «Status små håndverksfag» fra 2009; og nå i 2016, «Lenge leve tradisjonshåndverket!» av Yrkesfaglig utvalg for immateriell kulturarv og små- og verneverdige fag, ledet av tidligere stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl.Tidligere utredninger er blitt etterfulgt av lite handling og har ikke avstedkommet et eneste ekstra hammerslag, broderisting eller øksehugg.


Vi ønsker handling

Kjære politikere, når de slitne korpsmedlemmene har pakket ned instrumentene sine, festtalene er avholdt og isen er spist, ønsker vi handling fra dere!


Ta grep for å ta vare på vår felles immaterielle kulturarv og tradisjonelle håndverksferdigheter, slik at også fremtidens generasjoner nyter godt av levende norsk håndverkstradisjon og ikke blir henvist til kun å studere vakre, men livløse gjenstander på museum.


En god begynnelse på dette er å gi økonomisk støtte til en bransjeorganisasjon som kan være en felles røst for de iherdige og sta ildsjelene som fortsatt er utøvere av gammel håndverkskunnskap.


Charlotte Engstad skriver på vegne av bransjen Tekstilhåndverkerne i NHO Handel, Norges Husflidslag, paraplyorganisasjonen Løfte Håndverket og ulike ildsjeler.


Link til artikkel: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/wEX0o/Kjare-politikere_-vi-handverkere-onsker-handling-Vern-om-Norges-vakre-verdensarv--Charlotte-Engstad


______________


Charlotte Engstad er håndvevermester og driver firmaet Stellaria (www.atelierstellaria.no). Hun vever metervare til bunad på bestilling. Hun kan også bistå med rekonstruksjon og analyse av stoff, og veving av protoyper. Besøk profilen hennes her hos oss.


#aftenposten #stellaria #kronikk #verdensarv #tekstilhåndverkerne #NHOhandel #norgeshusflidslag

170 visninger
  • Facebook - Black Circle
  • Instagram - Black Circle

NORGES BUNADSHÅNDVERKERE AS

Karl Johans gate 8

0154 Oslo

post@norgesbunadshandverkere.no

© 2019 Norges Bunadshåndverkere AS